Mannspanel

Mannspanelet har engasjert meg og det førte til et innlegg i aftenposten. Det en forkortet versjon av dette:

Trenger vi et mannspanel?

Statsråd Bekkemellem har utnevnt et mannspanel som har fått media opp av sommerdvalen. Panelet har et uklart mandat, men skal bringe likestillingsdebatten ”inn til nye grupper og inn på nye arenaer”. Selv om Norge er et av verdens mest likestilte samfunn har vi en lang vei å gå før vi har full og reell likestilling mellom kjønnene. Statsråden skal ha ros for at hun får media med seg i å sette søkelyset på nye virkemidler i likestillingskampen. Paradoksalt nok er det nok engang menn som skaper denne blesten. Menn er overrepresentert i media, så det er i hvert fall en god måte å få fokus på temaet.

Det er viktig at menn blir hørt i kampen for likestilling, men en forutsetting for at dette er positivt er at man erkjenner at kampen for likestilling i stor grad er en kvinnekamp. Hvis mannspanelet kun setter fokus på de områdene der menn er diskriminert vil dette lett overskygge de reelle problemene. Det er et faktum at kvinner tjener 15 % mindre enn menn, bare 19 prosent av topplederne er kvinner, langt flere kvinner jobber deltid enn menn, kvinner bruker 50 % mer tid til husholdsarbeid enn menn og det er et faktum at langt flere menn enn kvinner slår.

Hvis panelet derimot klarer å få frem en reell debatt om menns rolle i kampen for likestilling vil dette være stemmer som er nyttige. Det er viktig å vise at kvinnekamp også vil være en fordel for oss menn. En utvikling av mannsrollen vil gi positive effekter både for samfunnet som helhet, og menn spesielt. Vi har mye å takke de kvinnene som til nå har ført kvinnekampen. Nå er det på tide at vi også henger oss på. Menns stemmer og handling trengs i kvinnekampen.

Det nyoppnevnte panelet består av ulike menn. Bekkemellem mener at man har oppnådd en bredde selv om det ikke er representativt for hele samfunnet. Når man ser nærmere på utvalget tør jeg å påstå at mennene i panelet alle representerer en slags elitemann. Stort sett middelklassemenn, som sikkert har gode og fine tanker om likestilling. De gjør sikkert litt også. Jeg klarer fint å identifisere meg med dem. Personlig kaller jeg meg for feminist, tror jeg lever i et ganske likestilt hjem, vasker opp og støvsuger når jeg får tid, men forunderlig nok får konen min oftere tid til dette enn meg. Jeg tjener også mer enn henne, selv om vi har samme utdannelse. Det er viktig at panelet ikke blir en prateklubb som i stor grad snakker om hva andre menn bør gjøre. Panelet må ikke bli de eneste mennene som blir hørt frem mot den planlagte stortingsmeldingen. Hvor er 16 åringen fra Bærum, hvor er “gutta på gulvet”, hvor er frp velgeren, hvor er han som drar på fiske i pappapermen? Vi er også nødt å få disse i tale for å oppnå likestilling.